Nå sitter vi ute på benken i vårsolen på det halvgule gresset som så vidt begynner å ane tendensene til å kle seg i sin sommergrønne kappe. Med lange bukser og tykke yterjakker nyter vi den lille sola som varmer kroppene våre, mens vi tenker tilbake på livet og varmen vi hadde i Kambodsja. Minnene strømmer på og savnet av venner, varme velkomster på arbeidsplassen og rare vaner, som kjøp av ananasshake eller iskaffe på markedet.
Vår nest siste søndag, etter en lang uke med jobbing på andre siden av landet, kom vi endelig tilbake til Phnom Penh. Ganske slitne, men med høye forventninger, hoppet vi rett i tuk-tuken (taxi) for å dra til våre kambodsjanske venner som hadde fått sin andre sønn mens vi var borte. Å se de stolte foreldrene og å selv få holde den lille gutten i armene var en ubeskrivelig opplevelse. Kambodsjanere snakker sjeldent om følelser, men det var ikke vanskelig å se hvor mye de satt pris på vårt besøk. Gode samtaler, latter og mye glede preget denne dagen, og vi gikk derfra med minner som vi aldri kommer til å glemme, selv ikke når vi sitter på ute på benken i vårsolen på det halvgule gresset som så vidt begynner å ane tendenser til å kle seg i sin sommergrønne kappe.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar