DAGLIGLIVET PÅ INTERNATET

Her på gus er det mye som skjer=)

Vi har hatt sporløype, cath the flag, spilt, osv. Det er kjmpe kjekt=)
Fredag 7 hadde vi nattcup=)
Utkledd som nonstop poser, prøvde vi så godt vi kunne til å synge og danse til spice girl. Mens "afrikanerne" sang og danser rundt enn fisk, der se hadde pyntet fisken så godt de kunne med ris. De som tilslutt vant turneringen var baybene, som hadde snurret seg inn i plastfolie. Var ikke merkeleg at de vant med de vanvittig svære puppene som litt kunne ta imot ballen som kom flyvene fra sjakkbrette.

Kvelden avsluttet med ett godt og kaldt bad i Hurdal sjøen=)

HJEMME I NORGE, MEN SAVNER KAMBODSJA

Nå sitter vi ute på benken i vårsolen på det halvgule gresset som så vidt begynner å ane tendensene til å kle seg i sin sommergrønne kappe. Med lange bukser og tykke yterjakker nyter vi den lille sola som varmer kroppene våre, mens vi tenker tilbake på livet og varmen vi hadde i Kambodsja. Minnene strømmer på og savnet av venner, varme velkomster på arbeidsplassen og rare vaner, som kjøp av ananasshake eller iskaffe på markedet.
Vår nest siste søndag, etter en lang uke med jobbing på andre siden av landet, kom vi endelig tilbake til Phnom Penh. Ganske slitne, men med høye forventninger, hoppet vi rett i tuk-tuken (taxi) for å dra til våre kambodsjanske venner som hadde fått sin andre sønn mens vi var borte. Å se de stolte foreldrene og å selv få holde den lille gutten i armene var en ubeskrivelig opplevelse. Kambodsjanere snakker sjeldent om følelser, men det var ikke vanskelig å se hvor mye de satt pris på vårt besøk. Gode samtaler, latter og mye glede preget denne dagen, og vi gikk derfra med minner som vi aldri kommer til å glemme, selv ikke når vi sitter på ute på benken i vårsolen på det halvgule gresset som så vidt begynner å ane tendenser til å kle seg i sin sommergrønne kappe.

TILBAKE I NORGE

Nå har jeg tilbrakt min første dager i kalde, hvite Hurdal. Jeg kom hjem til Norge 12 mars, og har brukt de første dagene på å komme inn i soverytmenigjen=)
Når jeg har vert i Kambodsja har ikke trening stått høyest på listen, og når jeg da satte meg på sykkelen igår for å sykle til butikken, kjentes det i låra. Det er hærligt å kunne bevege seg igjen, og nyte den vakre naturen og luften Norge har å by på.

SNART HJEMREISE

Her nede holder vi på med å prøve og ”planlegge” hvordan vi skal i farvel med alle her nede, og det virker som det er alt for liten tid på timeplanen vår. Vi kunne godt ha utvidet døgnet med noen timer! Det blir rart å reise her ifra, men på samme tid gleder jeg meg til å treffe venner og familie igjen.

HUMORPUNKT

Kommunikasjonssvikt skjer av og til her nede, og det må vi nesten bare finne oss i, men misforståelsen var kanskje litt i største laget da Helene og Margrete forsto naboene våre slik at det var krig mellom Kambodsja og Thailand. Fullstendig overbevist, og med massevis av demonstrering av skyting (en var Kambodsja og en var Thailand) for å understreke at de hadde forstått poenget, etterfulgt av heftig nikking fra naboene våre, gikk de opp i leiligheten og fortalte nyheten videre, og sendte melding til GUS. Sendere viste det seg at det ikke var så mye å frykte i Kambodsja, for alt oppstyret foregikk i Thailand, og hadde aldri hatt noe med dette landet å gjøre. Ingen krig her…

LANDSBYGDA

Nå har vi akkurat kommet hjem fra tre dager på landsbygda i Kambodsja, og der har vi fått kjenne litt bedre på den tradisjonelle levemåten her i landet. Dette sjarmerende lille strøket fikk strøm i fjor, og så og si ingen har innlagt vann. Vi bodde på basen til ICC, og de som jobbet der tok oss med ut, slik at vi fikk se arbeidet de holder på med. Vi hoppet bakpå hver var moped, og humpet av gårde på de støvete veiene for å besøke den lokale befolkningen, se vannpumper som ICC hadde gitt dem, og fiskefarmer. Alle syntes det var enn kjekk opplevelse og få med seg, men satte pris på å kunne komme tilbake til leiligheten, ta en dusj igjen, og slippe å stå på do.

Humorpunkt;

Det er veldig vanlig å gå med munnbind i kambodsjansk trafikk, noe som etter hvert har blitt en liten personlig spøk blant oss i teamet. Det har enda ikke skjedd at vi har kjøpt et slikt et, selv om vi snakker om det rimelig ofte når vi sitter i rushtrafikk og blir forgiftet av alle eksosskyene rundt oss. Da vi var på landsbygda, var det bare to hjelmer til utlån, og til lindas store frustrasjon stoppet dermed sjåføren hennes for å kjøpe et munnbind til henne istedenfor, som hun måtte gå med hele dagen. Margrete følte seg heller ikke så heldig, for hun fikk et sjal tullet rundt hele hodet, som skulle beskytte mot den sterke solen. Skal det være kambodsjansk, så skal det være kambodsjansk…