Nå har vi akkurat kommet hjem fra tre dager på landsbygda i Kambodsja, og der har vi fått kjenne litt bedre på den tradisjonelle levemåten her i landet. Dette sjarmerende lille strøket fikk strøm i fjor, og så og si ingen har innlagt vann. Vi bodde på basen til ICC, og de som jobbet der tok oss med ut, slik at vi fikk se arbeidet de holder på med. Vi hoppet bakpå hver var moped, og humpet av gårde på de støvete veiene for å besøke den lokale befolkningen, se vannpumper som ICC hadde gitt dem, og fiskefarmer. Alle syntes det var enn kjekk opplevelse og få med seg, men satte pris på å kunne komme tilbake til leiligheten, ta en dusj igjen, og slippe å stå på do.
Humorpunkt;
Det er veldig vanlig å gå med munnbind i kambodsjansk trafikk, noe som etter hvert har blitt en liten personlig spøk blant oss i teamet. Det har enda ikke skjedd at vi har kjøpt et slikt et, selv om vi snakker om det rimelig ofte når vi sitter i rushtrafikk og blir forgiftet av alle eksosskyene rundt oss. Da vi var på landsbygda, var det bare to hjelmer til utlån, og til lindas store frustrasjon stoppet dermed sjåføren hennes for å kjøpe et munnbind til henne istedenfor, som hun måtte gå med hele dagen. Margrete følte seg heller ikke så heldig, for hun fikk et sjal tullet rundt hele hodet, som skulle beskytte mot den sterke solen. Skal det være kambodsjansk, så skal det være kambodsjansk…
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar