Dagen i dag begynte ikke før 8 i dag. Vi fikk sove litt frampå, og det var godt, siden vi var trøtte etter å ha reist så mye. Vi ble plukket av enn bil, satte oss bak på lasteplanet, og hompet av gårde på enn rød, støvete vei. På veien kunne de se hvor støvete ”husene” langs sidene var, som var bygget av tre og plastikk. Når vi kom fram ventet det to personer fra enn minoritetsgruppe på oss. Han elste var gaiden (47 år) og han yngste var tolken (21 år). De hadde noen forferdelige ”sekker” de skulle bære alle tingene i. Han ene hadde enn stråsekk som var lagt til enn sekk, og han andre enn stråkurv. De var veldi koselige. Vi begynte å gå og det gikk ikke lenge før første pause kom, det var røykepause for han elste. Han var helt konge, livlig, spretten, morrsom, han kunne nesten ingen ting engelsk, bare ”come her”, ”good, not good”, sleep, sleep”, good morning”, og ”how are you?” Han var flikt til og spør ”how are you?” problemet er at i Kambodsja svare de det samme som de spør om viss de har det bra, så når vi sa, ”im fain, how are you?” svarte han ”how are you?” som egentlig skulle bety, jeg har det bra. Veldig morrsomt.