THAILAND

28 desember reiste vi til Koh Chang som ligger i Thailand. Denne gangen kom vi oss over grensen uten problem, og det var hærligt. Når vi skulle finne bussen, var det bare minibusser, og de ville splitte oss fire inn i to grupper, og de lofte at vi skulle treffe hverandre på båten vi skulle ta. Ingrid og Margrete kjørte først av gårde, og meg og Helene kom med bussen etterpå. Problemet var at vi viste de kjørte før oss, men de trudde vi hadde kjørt først. Når vi kom fram til båten hadde bussen til Ingrid og Margrete gått, og vi ventet på enn ny, og håpet å finne de på andre siden. Når vi annkom Koh Chang kom enn springende Ingrid og klemte oss å sa hvor glad hun var for å se oss. Da hadde Ingrid reist til enn annen kai for å se om vi var der, mens Margrete sto igjen for å se om vi kom på den samme kaien som de hadde komt på. Ingrid hadde komt tilbake til Margrete og de ventet i lag. Etter to timer kom vi. Telefonene våre fungerte ikke i Thailand, så det gikk ikke ann å ringe hverandre, men det gikk jo godt. Var enn komisk situasjon.



29. des. Vi var klare for soleferien vår, smørte oss med solkrem og var klare for å finne stranden. På veien begynte det å regne. Vi kunne bare glemme stranden denne dagen.

30. des. I dag vaknet vi til rein igjen. Men vi bestemte oss for å nyte dagen på ett spa senter. Helt fantastisk.



31. des. I dag vaknet vi i bangaloen som ligger på stranda med strålende sol. Vi kunne bare gå rett ut å bade å nyte været, bade og kose seg. Når kvelden kom, gikk vi ut for å spise å se på rakketer. Var enn koselig kveld.




1.jan skulle vi reise tilbake til Koh Kong, til Kambodsja. På grenseovergangen fikk vi litt problemer igjen. De har enn litt stygg uvane med å ta litt for mye betalt i grenseovergangen mellom Thailand og Kambodsja. Problemet oppsto når vi viste hvor mye ett visum skulle koste oss. Turis 20 doller, og bissnis 25 doller. De ville ha 36 doller, bare i bath. Meg og Helene er litt stae og synes det er domt å betale så mye ekstra, og iallfall når det skjer så ofte her nede. Så vi ville at rett skulle vere rett, så vi gikk inn å snakket med politiet. Problemet er at de har alt på deres side, og viss vi ikke gjør som de sier får vi ikke hjelp. Du må passe på hva de sier. Det var fire menn og ei dame, og vi satte oss ned for å prute ned prisen. Vi viste mange bevis på at det bare skulle koste oss 25 doller, og at vi ikke var vanlig turister. De nektet å snakke engelsk med oss, så all snakkingen gikk på khemer. Det var veldi utfordrende, siden vi ikke kan språket så alt for godt. Etter ca enn time fikk vi pruten ned prisen til ca 26 doller. Rett skal være rett, for det om det ikke ble helt som vi ville, men vi kom oss iallfall over grensen. Det er jo litt festlig å se tilbake på=)