SIEM REAP

Etter besøk i Ankor Wat og Margretes gjenforening med resten av teamet startet arbeidsoppgavene våre i Siem Reap en tidlig tirsdags morgen klokken 07.00 med ”fitnes” hos jentene på White Doves. Dette er ett senter for jenter reddet ut av prostitusjon og arbeidsoppgavene våre går for det meste i engelskundervisning, som i Phnom Penh, i tillegg til en halvtime med morgen gymnastikk. Dette opplegget og senteret er virkelig ett flott tiltak og vi kan se at Gud jobber med og gjennom disse jentene. Vi kan anbefale dette stedet!

På ettermiddagene drar vi ut til slummen ett lite stykke utenfor byen, sammen med en tolk fra White Doves. Vi har tatt over engelskundervisningen for en gruppe barn på ca 30 stykker i alle aldere. Det foregår i ett lite sjarmerende hus, bygd av palmeblader og med ett skittent betonggulv. Det er plassert sentralt i slumområdet. Undervisningen er rettet mot barn som kanskje har begynt på skolen allerede, men problemet er at mange har ansvar for sine yngre søsken og derfor tar dem med seg til undervisningen. Det er mye liv og røre, men vi har funnet noen smarte triks for å holde dem i sjakk og å få lært dem engelsk.

Veien bort er ett kapittel for seg selv. Vi har fått kjøre sykler for første gang siden vi kom ned, noe som var helt fantastisk! Vi hompet av gårde på de hullete veiene og Ingrid har sittet sidelengs bakpå for første gang i sitt liv. ”Det er faktisk mye mer behagelig!”

Vi trives i Siem Reap, men gleder oss også til å komme tilbake til Phnom Penh igjen. Margrete synes det er godt, men litt rart å være tilbake i Kambodsja igjen, etter en snartur til Norge.

Humorpunkt:
Etter Kids club i slummen i dag kom Ingrid tilbake med 6 store, feite, sorte lus krablende rundt i hode bunden. Nå mangler vi bare Margrete, så har hele teamet hatt sin runde.

Vi har fått maur i maten, i sengene og i klærne våre. Vi har derfor lært å spise mat tilsatt litt mauresmak, satser på at det bare er litt speider krydder.

Her på teamet er det Ingrid som (etter resten av teamets mening) har fått mest utvannet dialekt. Gleden var derfor stor da en fra det norske DTS teamet sa at Helene egentlig ikke hørtes ut som hun var fra Grimstad – men fra Kristiansand!

Vår valentines forkost endte med at en diger rotte ble slått i svime med en sandal midt i restauranten og ble båret ut på kjøkkenet som vi nettopp hadde fått maten vår fra. Takk Gud at vi var ferdige med å spise….