VASKING AV KLÆR

Nå har vi komt hjem fra den første uken med ferie, og har enn natt å vaske klær og pakk til vi skal ut på enn ny reis.

THAILAND

28 desember reiste vi til Koh Chang som ligger i Thailand. Denne gangen kom vi oss over grensen uten problem, og det var hærligt. Når vi skulle finne bussen, var det bare minibusser, og de ville splitte oss fire inn i to grupper, og de lofte at vi skulle treffe hverandre på båten vi skulle ta. Ingrid og Margrete kjørte først av gårde, og meg og Helene kom med bussen etterpå. Problemet var at vi viste de kjørte før oss, men de trudde vi hadde kjørt først. Når vi kom fram til båten hadde bussen til Ingrid og Margrete gått, og vi ventet på enn ny, og håpet å finne de på andre siden. Når vi annkom Koh Chang kom enn springende Ingrid og klemte oss å sa hvor glad hun var for å se oss. Da hadde Ingrid reist til enn annen kai for å se om vi var der, mens Margrete sto igjen for å se om vi kom på den samme kaien som de hadde komt på. Ingrid hadde komt tilbake til Margrete og de ventet i lag. Etter to timer kom vi. Telefonene våre fungerte ikke i Thailand, så det gikk ikke ann å ringe hverandre, men det gikk jo godt. Var enn komisk situasjon.



29. des. Vi var klare for soleferien vår, smørte oss med solkrem og var klare for å finne stranden. På veien begynte det å regne. Vi kunne bare glemme stranden denne dagen.

30. des. I dag vaknet vi til rein igjen. Men vi bestemte oss for å nyte dagen på ett spa senter. Helt fantastisk.



31. des. I dag vaknet vi i bangaloen som ligger på stranda med strålende sol. Vi kunne bare gå rett ut å bade å nyte været, bade og kose seg. Når kvelden kom, gikk vi ut for å spise å se på rakketer. Var enn koselig kveld.




1.jan skulle vi reise tilbake til Koh Kong, til Kambodsja. På grenseovergangen fikk vi litt problemer igjen. De har enn litt stygg uvane med å ta litt for mye betalt i grenseovergangen mellom Thailand og Kambodsja. Problemet oppsto når vi viste hvor mye ett visum skulle koste oss. Turis 20 doller, og bissnis 25 doller. De ville ha 36 doller, bare i bath. Meg og Helene er litt stae og synes det er domt å betale så mye ekstra, og iallfall når det skjer så ofte her nede. Så vi ville at rett skulle vere rett, så vi gikk inn å snakket med politiet. Problemet er at de har alt på deres side, og viss vi ikke gjør som de sier får vi ikke hjelp. Du må passe på hva de sier. Det var fire menn og ei dame, og vi satte oss ned for å prute ned prisen. Vi viste mange bevis på at det bare skulle koste oss 25 doller, og at vi ikke var vanlig turister. De nektet å snakke engelsk med oss, så all snakkingen gikk på khemer. Det var veldi utfordrende, siden vi ikke kan språket så alt for godt. Etter ca enn time fikk vi pruten ned prisen til ca 26 doller. Rett skal være rett, for det om det ikke ble helt som vi ville, men vi kom oss iallfall over grensen. Det er jo litt festlig å se tilbake på=)

BADING PÅ HOTELLET

KOH KONG

Nå har ferien startet, og på vei til Thailand stoppet vi i Koh Kong for å være der 2 dager. 2. dagen fant vi ut at vi ville på enn tur. Vi bestilte enn snorkletur, men ville helst dykke. Dagen etterpå ventet vi spent på å bli hentet på hotellet, siden vi har hatt litt problemer på henting før ble vi litt engstelig når de ikke var på tiden, så hotellet ringte for å høre hvor de var. Ett min etterpå var de der, å vi satte oss inn i bilen, klare for bilturen. Vi kjørte rett ned gata (200m) og var framme. Vi var kjempe flaue, hadde vi vist det var så kort hadde vi gått, men i Kambodsja skal enn ikke gå for mye. Der fant vi ut at vi kunne ha dykket viss vi ville, og til å me med hai (jeg er veldig redd haier, og var egentlig ganske fornøyd når vi slapp det).


Turen gikk først til ett folk inni jungelen. Der var vi populære av barna. De diltet etter oss overalt, når vi skulle ta bilder ville de være med og var veldig fornøyd når de fikk se bildene etterpå. De var hærlige.

Så reiste vi til ei nydelig sandstrand, snorklet og badet, helt for oss selv på stranda. Ingen andre selgere, turister eller noe, bare oss, HÆRLIGT!!! Anbefalles veldig.

JULEFEIRING I KAMBODSJA

I år fikk vi alle feire enn litt annerledes jul enn vi er vant med.

Vi tok oss den friheten til å sove så lenge vi ville, og vaknet ikke før i 9 tiden. Vi åpnet pakken med leverpostei i, som vi hadde gledet oss til i lange tider, og var godt fornøyd men julefrokosten. Dagen fortsatte enn å se enn julefilm, før vi gikk til frisøren for å pynte oss til juleselskapet. Resultatet ble litt for khmer for vår del. Håret var godt krøllete, sett opp forskjellig fra person til person. Noen fikk enn oppsats på den ene siden, mens andre fikk oppsatsen oppå hode. Sminken var enn kapittel for seg selv. Vi var fulle av hvit krem, og ett tykt lag med pudder, enn tykk strek eyeliner etterfølg av ett tonn øyenskygge, før de falske vippene kom på. For å si det sånn så har vi aldri vert så flaue over å gå hjem til leiligheten noen gang, og det gikk ikke lenge før sminken å håret var fikset, før vi skulle til fam. Olsen.



Olsen er enn fantastisk familie her nede, som tar godt var på oss. Vi var heldig å fikk komme til de på julaften å feire den sammen med de og 12 barn fra slummen. Det var enn fantastisk jul. Vi begynte med enn herlig forrett, etterfulgt av kalkun og potetmos. I Kambodsjansk kultur skal enn bli forsynt å ikke gå å ta, og det kan fungere dårlig når det er stående buffe. Barna var skjenerte og tåret ikke alltid å hente mer drikke og helte derfor brus til hverandre fra glassene, før det ble funnet mer til de. Kalkunen sto godt ann og de digget det!

Etter hvert fikk alle hver sin pakke. De ville alle vente med å pakke opp, for å spare på den fine pakken. De var veldig nysgjerrige og etter hvert prøvde de å løfte på papiret for å se inn i pakken. De ble mer å mer nysgjerrige og pakket litt av pakken opp, for å prøve å se inn. Etter enn stund begynte de å pakke opp. Og de holdt godt på det de hadde fått, i frykt for å miste det. De holdt det godt til brystet helt til de gikk. Det var veldig spesielt å se hvor takknemlige, høflige, og alle følelsene, historiene, og stemningen som var den kvelden. Det var enn fantastisk jul.

SOLBRILLER

I dag skulle vi dele ut to esker med solbriller som Klepp Hus hadde sent med meg ned. Når vi kom på jobb, kom barna springene mot oss, hoppet i fanget, og koste på os. De så vi hadde mye å bære på å tok tak i posene for å hjelpe oss. De var hærlige. Så forvetne, og ville så hjerne vite hva som var i posen, og lurte felt på om det var noe til de=)
Vi bestemte oss for at vi skulle avslutte engelsktimen med å gå ut å gi alle hver sitt par med solbriller.

Barna er alltid glade og sprudlene, men når de så hva de skule få, kom det enn ekstra glød i øynene. De smilte rundt. De Klarte nesten ikke vente på tur, de ville alle ha fortast muligt. Khemer læreren sa at de måtte vente på tur, alle skulle få. Det var fantastisk å se hvordan barna koste seg, lo når de fikk solbrillene på seg. De var helt i hundre, digget de.

Vi må bare takke for solbrillene, dere skulle sitt hvor stolte de var over solbrillene. De sprang ut på gata og viste de rundt. Det gikk ikke lenge før barna ute på gaten også kom snikene inn å håpet på å få ett par solbriller og. Når de da fikk ett, sprang de smilende og hoppende ut på gata og viste seg fram.

Det var kjempe vellykket!!!

VIETNAM

Vi har det for vane å stå tidlig opp i Kambodsja for å utnytte dagene godt. 19 desember begynte morgenen tidlig, for vi skulle til Vietnam. Vi tok enn liten båt, med enn motor så duret så ekstrem at du kunne ikke høre hva personen over deg sa. Vi var alle ganske trøtte og spesielt meg, så jeg gikk bak i båten med motoren for å legge meg ned å sove. Der fikk jeg sovet enn time før vi kom til grensa.

Vi hadde litt problemer med å komme oss inn i Vietnam. Vi hadde kjøpt singel visum for Kambodsja til februar, og viste ikke at singel betydde ”KAN IKKE REISE UT AV LANDET”. Vi hadde prøvd å fikse det, før vi reiste til Vietnam, men hun som skulle ordne det sa at vi kunne reise ut og inn igjen enn gang på singel visum. Vi stolte på det, og gikk ut av grensen og inn i Vietnam med stemplet uset på visumet. (det vil vise seg senere å ikke være ett bra stempel)


Vi koste oss veldig i Vietnam. Vi fikk ett lite kultursjokk, når vi hadde blitt vandt med kulturen og språket i Kambodsja og måtte begynne helt på null igjen, å lære alt på nytt, var litt sjokk for oss. Noen forskjeller var større enn andre og mer synlig. Vi satt kun enn bakpå hver moped, vi hadde hjelm, de går med stråhatter, det er renere, mer vestlig, mye lys i gatene til julefeiring, katolsk, osv. Det ble ett lite kultursjokk for oss.




Vi tilbrakte enn av kveldene på Hard rock cafe. For enn sørvis. Vi hadde ikke sitte lenge før enn kom og beklaget seg for at vi måtte vente, uten at vi hadde ventet i det hele tatt. De hang ikke over oss, men med enn gang vi trang noe var de der. Vi fikk maten samtidig, og den var herlig=) Det var enn helt annen verden å komme inn i. Det var ett band fra USA som var og spilte, og laget ett show gjennom kvelden. Veldig kjekt=)


Så skulle vi hjem igjen 21 desember. Dette var litt av enn tur. Vi kom på grensen og trudde at vi skulle komme gjennom uten problem, å slippe å betale. Så gikk vi gjennom enn sjekk, og etter og overtalt vakten fikk vi slippe gjennom, men det var ikke lett, og vi var overlykkelige at vi hadde komt oss over grensa. Helt uforventet så kom det enn ny vakt på buss og skulle sjekke passa, og vi kom lettet gjennom det. Bussen begynte å kjøre vider, og vi trudde vi var ferdig, men vi manglet enn siste sjekk=( den var litt mer problematisk. De ville ha 25 doller for ett nytt visum, siden det andre var stemplet uset på, var det ikke gyldig til den datoen som sto på. Vi prøvde å forklare situasjonen, og de var veldig hjelpsomme, men de kunne ikke gjøre så mye. Siden vi ikke hadde nokk penger til å betale for alle ble jeg kjørt over grensen (ulovlig) for å kunne ta ut penger så vi kunne betale. Når vi kom fram til banken var den selvfølgelig stengt. Så politimann prøvde å få forklart enn ny bank vi kunne reise til. Så vi reist på jakt etter enn ny bank, og i mens sto enn hel stor buss å venta på oss. Etter å spørre oss litt fram fant vi enn bank, jeg fikk tatt ut penger før vi måtte forte oss tilbake. Når vi kom tilbake reiste bussen før vi fikk ordnet visum. Når visumet var ordnet måtte vi spring for å nå bussen før pausen de hadde var over.

Det var enn kjempe tur, og litt av noen utfordringer vi fikk på grensa. Vi har lært av denne tur, for det om det kostet oss dyrt å miste visumet vi hadde til ut februar.