RATTANAKIRI

Dagen i dag begynte ikke før 8 i dag. Vi fikk sove litt frampå, og det var godt, siden vi var trøtte etter å ha reist så mye. Vi ble plukket av enn bil, satte oss bak på lasteplanet, og hompet av gårde på enn rød, støvete vei. På veien kunne de se hvor støvete ”husene” langs sidene var, som var bygget av tre og plastikk. Når vi kom fram ventet det to personer fra enn minoritetsgruppe på oss. Han elste var gaiden (47 år) og han yngste var tolken (21 år). De hadde noen forferdelige ”sekker” de skulle bære alle tingene i. Han ene hadde enn stråsekk som var lagt til enn sekk, og han andre enn stråkurv. De var veldi koselige. Vi begynte å gå og det gikk ikke lenge før første pause kom, det var røykepause for han elste. Han var helt konge, livlig, spretten, morrsom, han kunne nesten ingen ting engelsk, bare ”come her”, ”good, not good”, sleep, sleep”, good morning”, og ”how are you?” Han var flikt til og spør ”how are you?” problemet er at i Kambodsja svare de det samme som de spør om viss de har det bra, så når vi sa, ”im fain, how are you?” svarte han ”how are you?” som egentlig skulle bety, jeg har det bra. Veldig morrsomt.

Når vi kom fram til første leirplass tok vi oss ett bad, mens guttene/mennene laget mat, og han opp hengekøyene for oss. Vi slengte oss i lianene uti vannet. Var kjempe kjekt. Når vi var ferdi ventet risen å kjøttet på oss. Det var fantastisk mat. Etterpå sa gaiden ”come her, sleep, sleep”. Vi kjøp opp i hengekøyene tok på oss teppet og gjorde oss klar for å sove. Det var ei kald natt, og det ble tent tre bål for å få litt varme, men også for å holde de skumle dyrene vekke.


Vi hadde lært den andre natten at det er betre å ha teppet under deg enn over deg, og det hjalp mye, og vi sovnet til alle dyrlydene rundt oss.

For enn natur!

Det er viktig å utnytte lianene og trea når enn kan=)

Jeg spiste frosk!

Det var enn hærlige tur og er virkelig til å andbefale. Det nyte ikke å være fisefin der, for da lever du helt simpelt, uten dysj, men det er vann å elv til å vaske seg i. Det var HÆRLIGT. Godt å kunne puste inn enn frisk god luft, leve helt enkelt, og se hvordan de lager mat, og spiser forskjellig.