DAGLIGLIVET PÅ INTERNATET

Her på gus er det mye som skjer=)

Vi har hatt sporløype, cath the flag, spilt, osv. Det er kjmpe kjekt=)
Fredag 7 hadde vi nattcup=)
Utkledd som nonstop poser, prøvde vi så godt vi kunne til å synge og danse til spice girl. Mens "afrikanerne" sang og danser rundt enn fisk, der se hadde pyntet fisken så godt de kunne med ris. De som tilslutt vant turneringen var baybene, som hadde snurret seg inn i plastfolie. Var ikke merkeleg at de vant med de vanvittig svære puppene som litt kunne ta imot ballen som kom flyvene fra sjakkbrette.

Kvelden avsluttet med ett godt og kaldt bad i Hurdal sjøen=)

HJEMME I NORGE, MEN SAVNER KAMBODSJA

Nå sitter vi ute på benken i vårsolen på det halvgule gresset som så vidt begynner å ane tendensene til å kle seg i sin sommergrønne kappe. Med lange bukser og tykke yterjakker nyter vi den lille sola som varmer kroppene våre, mens vi tenker tilbake på livet og varmen vi hadde i Kambodsja. Minnene strømmer på og savnet av venner, varme velkomster på arbeidsplassen og rare vaner, som kjøp av ananasshake eller iskaffe på markedet.
Vår nest siste søndag, etter en lang uke med jobbing på andre siden av landet, kom vi endelig tilbake til Phnom Penh. Ganske slitne, men med høye forventninger, hoppet vi rett i tuk-tuken (taxi) for å dra til våre kambodsjanske venner som hadde fått sin andre sønn mens vi var borte. Å se de stolte foreldrene og å selv få holde den lille gutten i armene var en ubeskrivelig opplevelse. Kambodsjanere snakker sjeldent om følelser, men det var ikke vanskelig å se hvor mye de satt pris på vårt besøk. Gode samtaler, latter og mye glede preget denne dagen, og vi gikk derfra med minner som vi aldri kommer til å glemme, selv ikke når vi sitter på ute på benken i vårsolen på det halvgule gresset som så vidt begynner å ane tendenser til å kle seg i sin sommergrønne kappe.

TILBAKE I NORGE

Nå har jeg tilbrakt min første dager i kalde, hvite Hurdal. Jeg kom hjem til Norge 12 mars, og har brukt de første dagene på å komme inn i soverytmenigjen=)
Når jeg har vert i Kambodsja har ikke trening stått høyest på listen, og når jeg da satte meg på sykkelen igår for å sykle til butikken, kjentes det i låra. Det er hærligt å kunne bevege seg igjen, og nyte den vakre naturen og luften Norge har å by på.

SNART HJEMREISE

Her nede holder vi på med å prøve og ”planlegge” hvordan vi skal i farvel med alle her nede, og det virker som det er alt for liten tid på timeplanen vår. Vi kunne godt ha utvidet døgnet med noen timer! Det blir rart å reise her ifra, men på samme tid gleder jeg meg til å treffe venner og familie igjen.

HUMORPUNKT

Kommunikasjonssvikt skjer av og til her nede, og det må vi nesten bare finne oss i, men misforståelsen var kanskje litt i største laget da Helene og Margrete forsto naboene våre slik at det var krig mellom Kambodsja og Thailand. Fullstendig overbevist, og med massevis av demonstrering av skyting (en var Kambodsja og en var Thailand) for å understreke at de hadde forstått poenget, etterfulgt av heftig nikking fra naboene våre, gikk de opp i leiligheten og fortalte nyheten videre, og sendte melding til GUS. Sendere viste det seg at det ikke var så mye å frykte i Kambodsja, for alt oppstyret foregikk i Thailand, og hadde aldri hatt noe med dette landet å gjøre. Ingen krig her…

LANDSBYGDA

Nå har vi akkurat kommet hjem fra tre dager på landsbygda i Kambodsja, og der har vi fått kjenne litt bedre på den tradisjonelle levemåten her i landet. Dette sjarmerende lille strøket fikk strøm i fjor, og så og si ingen har innlagt vann. Vi bodde på basen til ICC, og de som jobbet der tok oss med ut, slik at vi fikk se arbeidet de holder på med. Vi hoppet bakpå hver var moped, og humpet av gårde på de støvete veiene for å besøke den lokale befolkningen, se vannpumper som ICC hadde gitt dem, og fiskefarmer. Alle syntes det var enn kjekk opplevelse og få med seg, men satte pris på å kunne komme tilbake til leiligheten, ta en dusj igjen, og slippe å stå på do.

Humorpunkt;

Det er veldig vanlig å gå med munnbind i kambodsjansk trafikk, noe som etter hvert har blitt en liten personlig spøk blant oss i teamet. Det har enda ikke skjedd at vi har kjøpt et slikt et, selv om vi snakker om det rimelig ofte når vi sitter i rushtrafikk og blir forgiftet av alle eksosskyene rundt oss. Da vi var på landsbygda, var det bare to hjelmer til utlån, og til lindas store frustrasjon stoppet dermed sjåføren hennes for å kjøpe et munnbind til henne istedenfor, som hun måtte gå med hele dagen. Margrete følte seg heller ikke så heldig, for hun fikk et sjal tullet rundt hele hodet, som skulle beskytte mot den sterke solen. Skal det være kambodsjansk, så skal det være kambodsjansk…

SIEM REAP

Etter besøk i Ankor Wat og Margretes gjenforening med resten av teamet startet arbeidsoppgavene våre i Siem Reap en tidlig tirsdags morgen klokken 07.00 med ”fitnes” hos jentene på White Doves. Dette er ett senter for jenter reddet ut av prostitusjon og arbeidsoppgavene våre går for det meste i engelskundervisning, som i Phnom Penh, i tillegg til en halvtime med morgen gymnastikk. Dette opplegget og senteret er virkelig ett flott tiltak og vi kan se at Gud jobber med og gjennom disse jentene. Vi kan anbefale dette stedet!

På ettermiddagene drar vi ut til slummen ett lite stykke utenfor byen, sammen med en tolk fra White Doves. Vi har tatt over engelskundervisningen for en gruppe barn på ca 30 stykker i alle aldere. Det foregår i ett lite sjarmerende hus, bygd av palmeblader og med ett skittent betonggulv. Det er plassert sentralt i slumområdet. Undervisningen er rettet mot barn som kanskje har begynt på skolen allerede, men problemet er at mange har ansvar for sine yngre søsken og derfor tar dem med seg til undervisningen. Det er mye liv og røre, men vi har funnet noen smarte triks for å holde dem i sjakk og å få lært dem engelsk.

Veien bort er ett kapittel for seg selv. Vi har fått kjøre sykler for første gang siden vi kom ned, noe som var helt fantastisk! Vi hompet av gårde på de hullete veiene og Ingrid har sittet sidelengs bakpå for første gang i sitt liv. ”Det er faktisk mye mer behagelig!”

Vi trives i Siem Reap, men gleder oss også til å komme tilbake til Phnom Penh igjen. Margrete synes det er godt, men litt rart å være tilbake i Kambodsja igjen, etter en snartur til Norge.

Humorpunkt:
Etter Kids club i slummen i dag kom Ingrid tilbake med 6 store, feite, sorte lus krablende rundt i hode bunden. Nå mangler vi bare Margrete, så har hele teamet hatt sin runde.

Vi har fått maur i maten, i sengene og i klærne våre. Vi har derfor lært å spise mat tilsatt litt mauresmak, satser på at det bare er litt speider krydder.

Her på teamet er det Ingrid som (etter resten av teamets mening) har fått mest utvannet dialekt. Gleden var derfor stor da en fra det norske DTS teamet sa at Helene egentlig ikke hørtes ut som hun var fra Grimstad – men fra Kristiansand!

Vår valentines forkost endte med at en diger rotte ble slått i svime med en sandal midt i restauranten og ble båret ut på kjøkkenet som vi nettopp hadde fått maten vår fra. Takk Gud at vi var ferdige med å spise….

SIEM REAP

Ankor Wat er virkelig Kambodsjas store kjennemerke og nasjonale stolthet, og du finner det store tempelet i flagget. Alle kambodsjanere kjenner til stedet og våre forventninger var virkelig høye da vi torsdags ettermiddag satt i tuk-tukene på vei mot målet.
Med sommerfugler i magene og kriblende kropper så vi tempelet komme nærmere og nærmere. Klumpen i halsen bare vokste seg større og større da vi så alle turistene som ødela de ellers perfekte bildene vi kunne tatt av dette tusen år gamle mesterverket. Japanere og koreanere med store speilreflekskameraer og voldsomme guidede turgrupper finnes nok på hvert ett bilde. Vi er bare takknemlige for at vi tidligere på dagen hadde stått opp klokken 3 for å få med oss soloppgangen og tempelet ”bayon” med alle fjesene. Selvsagt er det ingen mennesker, ant enn oss, som er dumme nok til å stå i kø foran billettlukene nesten en time før det åpner, klokken 5.
Vi forstod likevel at Ankor Wat er hjertet og stoltheten til Kambodsja da vi beveget oss forbi inngangsmurene og inn i selve tempelet. Med utsmykkinger på hver en søyle og dekorasjoner hugget ut i steinveggene slo dette oss som litt av en jobb å sette sammen! Dette inntrykket er vanskelig å beskrive med ord, men var helt fantastisk!

TA PROHM

BAYON

SLUMMEN

Julen vår, under dette ute-oppholdet, var ganske annerledes enn det vi er vant med fra Norge. Vi tilbrakte den hjemme hos en norsk familie, sammen med 12 barn fra slummen i Phnom Penh. Det gjorde ett sterkt inntrykk på oss å se hvordan de hadde kledd seg i sine fineste klær og hadde stelt seg opp for feiringen.

Onsdag 27. januar dro vi i team Kambodsja tilbake til slummen, hjemmet deres, for å besøke dem. Det var som å steppe inn i en helt annen verden, da vi så barna i sine egentlige omgivelser. Plutselig var de halvnakne kroppene ikke lenger like rene, like velstelte og håret stod til alle kanter. De løp barføtt rundt på de rød støvete stiene og det tørre gresset som fløt av søppel. Ingen reagerte på de falleferdige husene som kun hang sammen av litt pressenning eller tynne tråder.

Vi møtte også en annen ung mann som nettopp var kommet tilbake fra en hard natt på jobb. Han viste frem sin nesten tomme trillebår og fortalte stolt om fortjenesten denne natten. Blikkbokser er det mest verdifulle og ett funn på tre stykker gir deg 1000 rihl, noe som tilsvarer ¼ $ = 1,5 kroner. Deretter kommer plastikk, og ett kilo har samme verdi som 3 blikkbokser. Denne natten hadde han tjent nesten 5$, fortalte han, mens han smilte forsiktig.

Barna fulgte med oss hvor enn vi gikk, og da vi måtte gå hoppet de opp og ned mens de vinket ivrig ”good bye” og ”tchumreaplea” til oss.

SPRAAK FORVIRRING

Her i Kambodsja har vi mange forskjellige spraak. Vi har tyske mentore, horer naar de snakker tysk, vi snakker norsk i leiligheten, engelsk, med de som kan det, og khemer med de andre(saa godt som det lar seg gjore=) Saa da er det for aa glemme norsk gramatikk, og hvilke ord som horer til hvilket spraak, og vi faar kommentarer som ``We are so internasjonale``. Det blir ferstligt aa se hvordan det gar naar vi kjem hjem igjen=)

KULDESJOKK

Vi i Kambodsja har lengtet litt hjem til den flotte vinteren vi horer dere har hjemme,og vi fikk denne uten smake paa vaar vinter.Det regnet og regnet, og tempraturen var nede i 25 grader. Vi hadde ikke saa mye varme kler, saa vi tok paa oss de tykkeste og varmeste klaerna vi hadde, og provde aa holde varmen i oss.

Det kan bli hardt aa komme hjem til kalde Norge igjen!

BRYLLUP

Lørdag 16. januar var hele Kambodsja teamet invitert i tradisjonelt khmer bryllup til språklæreren vår.
Dette var litt av en utfordring. Etter tre dager med kjolejakt var endelig dagen kommet. Vi hadde store forventninger og hadde lest i boken ”does and donts in Cambodia” på forhånd at gjester skal ta på seg mest mulig glitter og stas for en slik anledning. Ettersom vi ikke hadde andre informasjonskilder å forholde oss til stod vi opp klokken 03.30 for å gjøre oss klare, ettersom bryllupet startet klokken 06.30.
Da vi kom frem fant vi oss selv som noen av de mest pyntede av alle. Vi kunne jo ikke vite at man egentlig skal ha to antrekk og bruke pausen i bryllupet på å skifte. Vi lo også ganske godt da vi hørte kommentaren: ”stakkar bruden. Hun må opp klokken 04.00 for å gjøre seg klar!”
Festen startet med det tradisjonelle frukttoget. Hver gjest får utdelt hver sin fruktkorg, må finne sin partner og deretter gå sammen tilbake til festlokalet. Så skal frukten overrekkes til brudens foreldre på egne av brudgommens. (Her kan det være en symbolsk bit vi har gått glipp av).
Like etter fulgte ”den offisielle hårklippingen”. Alle familiemedlemmene skulle opp og deretter late som om de brukte hårspray, gredde og klippet brudeparet. (Her kan det være en symbolsk bit vi har gått glipp av).

Andre opplevelser av bryllupet:
- Bruden hadde syv antrekk og tre hårfrisyrer. Dette resulterte i mye skifting
- Festlokalet er ett telt satt opp midt i gaten og består i fargene: rosa, gull og gule silkebånd. Dermed stanses all trafikken i denne gaten hele dagen.
- Dansingen foregår rundt ett bord fylt av frukt
- Bryllupene er kambodsjanernes anledning til å ta litt av. De får stelle seg opp, stille spørsmål som er litt på kanten, danse og til og med gå med kjoler som ikke dekker skuldrene!
- Stilen er: falske øyevipper, masse hårspray, pudder, rysjer, store barbie kjoler, paljetter, gull og glitter. Etter pausen var vi heller blant de minst pyntede.
- Som i norske bryllup er det stort å få brudeparet til å kysse. Dette kan nok være litt pinlig, ettersom de fleste par aldri har kysset offentlig før. Derfor tok det lang tid og var først bare korte kyss på kinnene, før toastmasteren, ved hjelp av lukkede øyne og frukt de skulle spise, fikk lurt dem til det. Applausen var enorm.
- Dokumentasjon var viktig. Til tider oppfattet vi det som viktigere enn å faktisk være tilstede i bryllupet. Det skulle tas bilder med alle gjestene og de så heller i kameraet enn på hverandre under dansingen.

Da bryllupet var over var vi svært slitne, og kan nesten ikke forestille oss hvordan det måtte være for brudeparet som aldri får sitte nede, har alle sine offisielle plikter og må skifte så mange ganger.
Bryllupet var en svært moro opplevelse, og vi er veldig takknemmelige for at vi fikk ta del i det.