DAGLIGLIVET PÅ INTERNATET

Her på gus er det mye som skjer=)

Vi har hatt sporløype, cath the flag, spilt, osv. Det er kjmpe kjekt=)
Fredag 7 hadde vi nattcup=)
Utkledd som nonstop poser, prøvde vi så godt vi kunne til å synge og danse til spice girl. Mens "afrikanerne" sang og danser rundt enn fisk, der se hadde pyntet fisken så godt de kunne med ris. De som tilslutt vant turneringen var baybene, som hadde snurret seg inn i plastfolie. Var ikke merkeleg at de vant med de vanvittig svære puppene som litt kunne ta imot ballen som kom flyvene fra sjakkbrette.

Kvelden avsluttet med ett godt og kaldt bad i Hurdal sjøen=)

HJEMME I NORGE, MEN SAVNER KAMBODSJA

Nå sitter vi ute på benken i vårsolen på det halvgule gresset som så vidt begynner å ane tendensene til å kle seg i sin sommergrønne kappe. Med lange bukser og tykke yterjakker nyter vi den lille sola som varmer kroppene våre, mens vi tenker tilbake på livet og varmen vi hadde i Kambodsja. Minnene strømmer på og savnet av venner, varme velkomster på arbeidsplassen og rare vaner, som kjøp av ananasshake eller iskaffe på markedet.
Vår nest siste søndag, etter en lang uke med jobbing på andre siden av landet, kom vi endelig tilbake til Phnom Penh. Ganske slitne, men med høye forventninger, hoppet vi rett i tuk-tuken (taxi) for å dra til våre kambodsjanske venner som hadde fått sin andre sønn mens vi var borte. Å se de stolte foreldrene og å selv få holde den lille gutten i armene var en ubeskrivelig opplevelse. Kambodsjanere snakker sjeldent om følelser, men det var ikke vanskelig å se hvor mye de satt pris på vårt besøk. Gode samtaler, latter og mye glede preget denne dagen, og vi gikk derfra med minner som vi aldri kommer til å glemme, selv ikke når vi sitter på ute på benken i vårsolen på det halvgule gresset som så vidt begynner å ane tendenser til å kle seg i sin sommergrønne kappe.

TILBAKE I NORGE

Nå har jeg tilbrakt min første dager i kalde, hvite Hurdal. Jeg kom hjem til Norge 12 mars, og har brukt de første dagene på å komme inn i soverytmenigjen=)
Når jeg har vert i Kambodsja har ikke trening stått høyest på listen, og når jeg da satte meg på sykkelen igår for å sykle til butikken, kjentes det i låra. Det er hærligt å kunne bevege seg igjen, og nyte den vakre naturen og luften Norge har å by på.

SNART HJEMREISE

Her nede holder vi på med å prøve og ”planlegge” hvordan vi skal i farvel med alle her nede, og det virker som det er alt for liten tid på timeplanen vår. Vi kunne godt ha utvidet døgnet med noen timer! Det blir rart å reise her ifra, men på samme tid gleder jeg meg til å treffe venner og familie igjen.

HUMORPUNKT

Kommunikasjonssvikt skjer av og til her nede, og det må vi nesten bare finne oss i, men misforståelsen var kanskje litt i største laget da Helene og Margrete forsto naboene våre slik at det var krig mellom Kambodsja og Thailand. Fullstendig overbevist, og med massevis av demonstrering av skyting (en var Kambodsja og en var Thailand) for å understreke at de hadde forstått poenget, etterfulgt av heftig nikking fra naboene våre, gikk de opp i leiligheten og fortalte nyheten videre, og sendte melding til GUS. Sendere viste det seg at det ikke var så mye å frykte i Kambodsja, for alt oppstyret foregikk i Thailand, og hadde aldri hatt noe med dette landet å gjøre. Ingen krig her…

LANDSBYGDA

Nå har vi akkurat kommet hjem fra tre dager på landsbygda i Kambodsja, og der har vi fått kjenne litt bedre på den tradisjonelle levemåten her i landet. Dette sjarmerende lille strøket fikk strøm i fjor, og så og si ingen har innlagt vann. Vi bodde på basen til ICC, og de som jobbet der tok oss med ut, slik at vi fikk se arbeidet de holder på med. Vi hoppet bakpå hver var moped, og humpet av gårde på de støvete veiene for å besøke den lokale befolkningen, se vannpumper som ICC hadde gitt dem, og fiskefarmer. Alle syntes det var enn kjekk opplevelse og få med seg, men satte pris på å kunne komme tilbake til leiligheten, ta en dusj igjen, og slippe å stå på do.

Humorpunkt;

Det er veldig vanlig å gå med munnbind i kambodsjansk trafikk, noe som etter hvert har blitt en liten personlig spøk blant oss i teamet. Det har enda ikke skjedd at vi har kjøpt et slikt et, selv om vi snakker om det rimelig ofte når vi sitter i rushtrafikk og blir forgiftet av alle eksosskyene rundt oss. Da vi var på landsbygda, var det bare to hjelmer til utlån, og til lindas store frustrasjon stoppet dermed sjåføren hennes for å kjøpe et munnbind til henne istedenfor, som hun måtte gå med hele dagen. Margrete følte seg heller ikke så heldig, for hun fikk et sjal tullet rundt hele hodet, som skulle beskytte mot den sterke solen. Skal det være kambodsjansk, så skal det være kambodsjansk…

SIEM REAP

Etter besøk i Ankor Wat og Margretes gjenforening med resten av teamet startet arbeidsoppgavene våre i Siem Reap en tidlig tirsdags morgen klokken 07.00 med ”fitnes” hos jentene på White Doves. Dette er ett senter for jenter reddet ut av prostitusjon og arbeidsoppgavene våre går for det meste i engelskundervisning, som i Phnom Penh, i tillegg til en halvtime med morgen gymnastikk. Dette opplegget og senteret er virkelig ett flott tiltak og vi kan se at Gud jobber med og gjennom disse jentene. Vi kan anbefale dette stedet!

På ettermiddagene drar vi ut til slummen ett lite stykke utenfor byen, sammen med en tolk fra White Doves. Vi har tatt over engelskundervisningen for en gruppe barn på ca 30 stykker i alle aldere. Det foregår i ett lite sjarmerende hus, bygd av palmeblader og med ett skittent betonggulv. Det er plassert sentralt i slumområdet. Undervisningen er rettet mot barn som kanskje har begynt på skolen allerede, men problemet er at mange har ansvar for sine yngre søsken og derfor tar dem med seg til undervisningen. Det er mye liv og røre, men vi har funnet noen smarte triks for å holde dem i sjakk og å få lært dem engelsk.

Veien bort er ett kapittel for seg selv. Vi har fått kjøre sykler for første gang siden vi kom ned, noe som var helt fantastisk! Vi hompet av gårde på de hullete veiene og Ingrid har sittet sidelengs bakpå for første gang i sitt liv. ”Det er faktisk mye mer behagelig!”

Vi trives i Siem Reap, men gleder oss også til å komme tilbake til Phnom Penh igjen. Margrete synes det er godt, men litt rart å være tilbake i Kambodsja igjen, etter en snartur til Norge.

Humorpunkt:
Etter Kids club i slummen i dag kom Ingrid tilbake med 6 store, feite, sorte lus krablende rundt i hode bunden. Nå mangler vi bare Margrete, så har hele teamet hatt sin runde.

Vi har fått maur i maten, i sengene og i klærne våre. Vi har derfor lært å spise mat tilsatt litt mauresmak, satser på at det bare er litt speider krydder.

Her på teamet er det Ingrid som (etter resten av teamets mening) har fått mest utvannet dialekt. Gleden var derfor stor da en fra det norske DTS teamet sa at Helene egentlig ikke hørtes ut som hun var fra Grimstad – men fra Kristiansand!

Vår valentines forkost endte med at en diger rotte ble slått i svime med en sandal midt i restauranten og ble båret ut på kjøkkenet som vi nettopp hadde fått maten vår fra. Takk Gud at vi var ferdige med å spise….

SIEM REAP

Ankor Wat er virkelig Kambodsjas store kjennemerke og nasjonale stolthet, og du finner det store tempelet i flagget. Alle kambodsjanere kjenner til stedet og våre forventninger var virkelig høye da vi torsdags ettermiddag satt i tuk-tukene på vei mot målet.
Med sommerfugler i magene og kriblende kropper så vi tempelet komme nærmere og nærmere. Klumpen i halsen bare vokste seg større og større da vi så alle turistene som ødela de ellers perfekte bildene vi kunne tatt av dette tusen år gamle mesterverket. Japanere og koreanere med store speilreflekskameraer og voldsomme guidede turgrupper finnes nok på hvert ett bilde. Vi er bare takknemlige for at vi tidligere på dagen hadde stått opp klokken 3 for å få med oss soloppgangen og tempelet ”bayon” med alle fjesene. Selvsagt er det ingen mennesker, ant enn oss, som er dumme nok til å stå i kø foran billettlukene nesten en time før det åpner, klokken 5.
Vi forstod likevel at Ankor Wat er hjertet og stoltheten til Kambodsja da vi beveget oss forbi inngangsmurene og inn i selve tempelet. Med utsmykkinger på hver en søyle og dekorasjoner hugget ut i steinveggene slo dette oss som litt av en jobb å sette sammen! Dette inntrykket er vanskelig å beskrive med ord, men var helt fantastisk!

TA PROHM

BAYON

SLUMMEN

Julen vår, under dette ute-oppholdet, var ganske annerledes enn det vi er vant med fra Norge. Vi tilbrakte den hjemme hos en norsk familie, sammen med 12 barn fra slummen i Phnom Penh. Det gjorde ett sterkt inntrykk på oss å se hvordan de hadde kledd seg i sine fineste klær og hadde stelt seg opp for feiringen.

Onsdag 27. januar dro vi i team Kambodsja tilbake til slummen, hjemmet deres, for å besøke dem. Det var som å steppe inn i en helt annen verden, da vi så barna i sine egentlige omgivelser. Plutselig var de halvnakne kroppene ikke lenger like rene, like velstelte og håret stod til alle kanter. De løp barføtt rundt på de rød støvete stiene og det tørre gresset som fløt av søppel. Ingen reagerte på de falleferdige husene som kun hang sammen av litt pressenning eller tynne tråder.

Vi møtte også en annen ung mann som nettopp var kommet tilbake fra en hard natt på jobb. Han viste frem sin nesten tomme trillebår og fortalte stolt om fortjenesten denne natten. Blikkbokser er det mest verdifulle og ett funn på tre stykker gir deg 1000 rihl, noe som tilsvarer ¼ $ = 1,5 kroner. Deretter kommer plastikk, og ett kilo har samme verdi som 3 blikkbokser. Denne natten hadde han tjent nesten 5$, fortalte han, mens han smilte forsiktig.

Barna fulgte med oss hvor enn vi gikk, og da vi måtte gå hoppet de opp og ned mens de vinket ivrig ”good bye” og ”tchumreaplea” til oss.

SPRAAK FORVIRRING

Her i Kambodsja har vi mange forskjellige spraak. Vi har tyske mentore, horer naar de snakker tysk, vi snakker norsk i leiligheten, engelsk, med de som kan det, og khemer med de andre(saa godt som det lar seg gjore=) Saa da er det for aa glemme norsk gramatikk, og hvilke ord som horer til hvilket spraak, og vi faar kommentarer som ``We are so internasjonale``. Det blir ferstligt aa se hvordan det gar naar vi kjem hjem igjen=)

KULDESJOKK

Vi i Kambodsja har lengtet litt hjem til den flotte vinteren vi horer dere har hjemme,og vi fikk denne uten smake paa vaar vinter.Det regnet og regnet, og tempraturen var nede i 25 grader. Vi hadde ikke saa mye varme kler, saa vi tok paa oss de tykkeste og varmeste klaerna vi hadde, og provde aa holde varmen i oss.

Det kan bli hardt aa komme hjem til kalde Norge igjen!

BRYLLUP

Lørdag 16. januar var hele Kambodsja teamet invitert i tradisjonelt khmer bryllup til språklæreren vår.
Dette var litt av en utfordring. Etter tre dager med kjolejakt var endelig dagen kommet. Vi hadde store forventninger og hadde lest i boken ”does and donts in Cambodia” på forhånd at gjester skal ta på seg mest mulig glitter og stas for en slik anledning. Ettersom vi ikke hadde andre informasjonskilder å forholde oss til stod vi opp klokken 03.30 for å gjøre oss klare, ettersom bryllupet startet klokken 06.30.
Da vi kom frem fant vi oss selv som noen av de mest pyntede av alle. Vi kunne jo ikke vite at man egentlig skal ha to antrekk og bruke pausen i bryllupet på å skifte. Vi lo også ganske godt da vi hørte kommentaren: ”stakkar bruden. Hun må opp klokken 04.00 for å gjøre seg klar!”
Festen startet med det tradisjonelle frukttoget. Hver gjest får utdelt hver sin fruktkorg, må finne sin partner og deretter gå sammen tilbake til festlokalet. Så skal frukten overrekkes til brudens foreldre på egne av brudgommens. (Her kan det være en symbolsk bit vi har gått glipp av).
Like etter fulgte ”den offisielle hårklippingen”. Alle familiemedlemmene skulle opp og deretter late som om de brukte hårspray, gredde og klippet brudeparet. (Her kan det være en symbolsk bit vi har gått glipp av).

Andre opplevelser av bryllupet:
- Bruden hadde syv antrekk og tre hårfrisyrer. Dette resulterte i mye skifting
- Festlokalet er ett telt satt opp midt i gaten og består i fargene: rosa, gull og gule silkebånd. Dermed stanses all trafikken i denne gaten hele dagen.
- Dansingen foregår rundt ett bord fylt av frukt
- Bryllupene er kambodsjanernes anledning til å ta litt av. De får stelle seg opp, stille spørsmål som er litt på kanten, danse og til og med gå med kjoler som ikke dekker skuldrene!
- Stilen er: falske øyevipper, masse hårspray, pudder, rysjer, store barbie kjoler, paljetter, gull og glitter. Etter pausen var vi heller blant de minst pyntede.
- Som i norske bryllup er det stort å få brudeparet til å kysse. Dette kan nok være litt pinlig, ettersom de fleste par aldri har kysset offentlig før. Derfor tok det lang tid og var først bare korte kyss på kinnene, før toastmasteren, ved hjelp av lukkede øyne og frukt de skulle spise, fikk lurt dem til det. Applausen var enorm.
- Dokumentasjon var viktig. Til tider oppfattet vi det som viktigere enn å faktisk være tilstede i bryllupet. Det skulle tas bilder med alle gjestene og de så heller i kameraet enn på hverandre under dansingen.

Da bryllupet var over var vi svært slitne, og kan nesten ikke forestille oss hvordan det måtte være for brudeparet som aldri får sitte nede, har alle sine offisielle plikter og må skifte så mange ganger.
Bryllupet var en svært moro opplevelse, og vi er veldig takknemmelige for at vi fikk ta del i det.

DON DET

Turen gikk videre til Laos, der skulle vi tilbringe de siste dagene før vi skulle begynne å jobbe igjen. Vi reiste til 4000 island, og til Don Det. Det er enn fantastisk plass som jog gjærne vil tilbake til. Det er enn rolig plass, ingen bilder, ingen vei, folk sykler, går og noen kjører moped på enn sti som er rundt øya. Øya består av lakalbefolkning og enn rekke med bangaloer, som er utstyrt med enn dobbelseng og myggnett. Det er et do på deling og er du heldig så kan det hende det er dysj på gjestehuset. Det er helt enkelt, og enn hærlig måte å leve på. Rommene ser ut som de ikke er blitt vaskte på enn månes, men har den enn lakenpose gjør det ingen ting. Det er ett fantastisk folk som bur der, hyggelige. Veldig bra plass å være, bare slappe av, du kan gjøre så mye du vil til selv. Don Det er den plassen jeg likte aller best av hele ferien!

Den ene siden av øyen heter ”sun sett side” som er der solen går ned.

KRATIE

Vi tok bussen til Kratie, der vi skulle gå å se ferskvanns delfiner. Var ikke så lett å få de på bilde, fordi de var veldig sjenerte, og gikk bare så vidt opp for å puste før de gikk ned igjen, men vi fikk med oss solnedgangen=)

ELEFANT TUR

RATTANAKIRI

Dagen i dag begynte ikke før 8 i dag. Vi fikk sove litt frampå, og det var godt, siden vi var trøtte etter å ha reist så mye. Vi ble plukket av enn bil, satte oss bak på lasteplanet, og hompet av gårde på enn rød, støvete vei. På veien kunne de se hvor støvete ”husene” langs sidene var, som var bygget av tre og plastikk. Når vi kom fram ventet det to personer fra enn minoritetsgruppe på oss. Han elste var gaiden (47 år) og han yngste var tolken (21 år). De hadde noen forferdelige ”sekker” de skulle bære alle tingene i. Han ene hadde enn stråsekk som var lagt til enn sekk, og han andre enn stråkurv. De var veldi koselige. Vi begynte å gå og det gikk ikke lenge før første pause kom, det var røykepause for han elste. Han var helt konge, livlig, spretten, morrsom, han kunne nesten ingen ting engelsk, bare ”come her”, ”good, not good”, sleep, sleep”, good morning”, og ”how are you?” Han var flikt til og spør ”how are you?” problemet er at i Kambodsja svare de det samme som de spør om viss de har det bra, så når vi sa, ”im fain, how are you?” svarte han ”how are you?” som egentlig skulle bety, jeg har det bra. Veldig morrsomt.

Når vi kom fram til første leirplass tok vi oss ett bad, mens guttene/mennene laget mat, og han opp hengekøyene for oss. Vi slengte oss i lianene uti vannet. Var kjempe kjekt. Når vi var ferdi ventet risen å kjøttet på oss. Det var fantastisk mat. Etterpå sa gaiden ”come her, sleep, sleep”. Vi kjøp opp i hengekøyene tok på oss teppet og gjorde oss klar for å sove. Det var ei kald natt, og det ble tent tre bål for å få litt varme, men også for å holde de skumle dyrene vekke.


Vi hadde lært den andre natten at det er betre å ha teppet under deg enn over deg, og det hjalp mye, og vi sovnet til alle dyrlydene rundt oss.

For enn natur!

Det er viktig å utnytte lianene og trea når enn kan=)

Jeg spiste frosk!

Det var enn hærlige tur og er virkelig til å andbefale. Det nyte ikke å være fisefin der, for da lever du helt simpelt, uten dysj, men det er vann å elv til å vaske seg i. Det var HÆRLIGT. Godt å kunne puste inn enn frisk god luft, leve helt enkelt, og se hvordan de lager mat, og spiser forskjellig.

VASKING AV KLÆR

Nå har vi komt hjem fra den første uken med ferie, og har enn natt å vaske klær og pakk til vi skal ut på enn ny reis.

THAILAND

28 desember reiste vi til Koh Chang som ligger i Thailand. Denne gangen kom vi oss over grensen uten problem, og det var hærligt. Når vi skulle finne bussen, var det bare minibusser, og de ville splitte oss fire inn i to grupper, og de lofte at vi skulle treffe hverandre på båten vi skulle ta. Ingrid og Margrete kjørte først av gårde, og meg og Helene kom med bussen etterpå. Problemet var at vi viste de kjørte før oss, men de trudde vi hadde kjørt først. Når vi kom fram til båten hadde bussen til Ingrid og Margrete gått, og vi ventet på enn ny, og håpet å finne de på andre siden. Når vi annkom Koh Chang kom enn springende Ingrid og klemte oss å sa hvor glad hun var for å se oss. Da hadde Ingrid reist til enn annen kai for å se om vi var der, mens Margrete sto igjen for å se om vi kom på den samme kaien som de hadde komt på. Ingrid hadde komt tilbake til Margrete og de ventet i lag. Etter to timer kom vi. Telefonene våre fungerte ikke i Thailand, så det gikk ikke ann å ringe hverandre, men det gikk jo godt. Var enn komisk situasjon.



29. des. Vi var klare for soleferien vår, smørte oss med solkrem og var klare for å finne stranden. På veien begynte det å regne. Vi kunne bare glemme stranden denne dagen.

30. des. I dag vaknet vi til rein igjen. Men vi bestemte oss for å nyte dagen på ett spa senter. Helt fantastisk.



31. des. I dag vaknet vi i bangaloen som ligger på stranda med strålende sol. Vi kunne bare gå rett ut å bade å nyte været, bade og kose seg. Når kvelden kom, gikk vi ut for å spise å se på rakketer. Var enn koselig kveld.




1.jan skulle vi reise tilbake til Koh Kong, til Kambodsja. På grenseovergangen fikk vi litt problemer igjen. De har enn litt stygg uvane med å ta litt for mye betalt i grenseovergangen mellom Thailand og Kambodsja. Problemet oppsto når vi viste hvor mye ett visum skulle koste oss. Turis 20 doller, og bissnis 25 doller. De ville ha 36 doller, bare i bath. Meg og Helene er litt stae og synes det er domt å betale så mye ekstra, og iallfall når det skjer så ofte her nede. Så vi ville at rett skulle vere rett, så vi gikk inn å snakket med politiet. Problemet er at de har alt på deres side, og viss vi ikke gjør som de sier får vi ikke hjelp. Du må passe på hva de sier. Det var fire menn og ei dame, og vi satte oss ned for å prute ned prisen. Vi viste mange bevis på at det bare skulle koste oss 25 doller, og at vi ikke var vanlig turister. De nektet å snakke engelsk med oss, så all snakkingen gikk på khemer. Det var veldi utfordrende, siden vi ikke kan språket så alt for godt. Etter ca enn time fikk vi pruten ned prisen til ca 26 doller. Rett skal være rett, for det om det ikke ble helt som vi ville, men vi kom oss iallfall over grensen. Det er jo litt festlig å se tilbake på=)

BADING PÅ HOTELLET

KOH KONG

Nå har ferien startet, og på vei til Thailand stoppet vi i Koh Kong for å være der 2 dager. 2. dagen fant vi ut at vi ville på enn tur. Vi bestilte enn snorkletur, men ville helst dykke. Dagen etterpå ventet vi spent på å bli hentet på hotellet, siden vi har hatt litt problemer på henting før ble vi litt engstelig når de ikke var på tiden, så hotellet ringte for å høre hvor de var. Ett min etterpå var de der, å vi satte oss inn i bilen, klare for bilturen. Vi kjørte rett ned gata (200m) og var framme. Vi var kjempe flaue, hadde vi vist det var så kort hadde vi gått, men i Kambodsja skal enn ikke gå for mye. Der fant vi ut at vi kunne ha dykket viss vi ville, og til å me med hai (jeg er veldig redd haier, og var egentlig ganske fornøyd når vi slapp det).


Turen gikk først til ett folk inni jungelen. Der var vi populære av barna. De diltet etter oss overalt, når vi skulle ta bilder ville de være med og var veldig fornøyd når de fikk se bildene etterpå. De var hærlige.

Så reiste vi til ei nydelig sandstrand, snorklet og badet, helt for oss selv på stranda. Ingen andre selgere, turister eller noe, bare oss, HÆRLIGT!!! Anbefalles veldig.

JULEFEIRING I KAMBODSJA

I år fikk vi alle feire enn litt annerledes jul enn vi er vant med.

Vi tok oss den friheten til å sove så lenge vi ville, og vaknet ikke før i 9 tiden. Vi åpnet pakken med leverpostei i, som vi hadde gledet oss til i lange tider, og var godt fornøyd men julefrokosten. Dagen fortsatte enn å se enn julefilm, før vi gikk til frisøren for å pynte oss til juleselskapet. Resultatet ble litt for khmer for vår del. Håret var godt krøllete, sett opp forskjellig fra person til person. Noen fikk enn oppsats på den ene siden, mens andre fikk oppsatsen oppå hode. Sminken var enn kapittel for seg selv. Vi var fulle av hvit krem, og ett tykt lag med pudder, enn tykk strek eyeliner etterfølg av ett tonn øyenskygge, før de falske vippene kom på. For å si det sånn så har vi aldri vert så flaue over å gå hjem til leiligheten noen gang, og det gikk ikke lenge før sminken å håret var fikset, før vi skulle til fam. Olsen.



Olsen er enn fantastisk familie her nede, som tar godt var på oss. Vi var heldig å fikk komme til de på julaften å feire den sammen med de og 12 barn fra slummen. Det var enn fantastisk jul. Vi begynte med enn herlig forrett, etterfulgt av kalkun og potetmos. I Kambodsjansk kultur skal enn bli forsynt å ikke gå å ta, og det kan fungere dårlig når det er stående buffe. Barna var skjenerte og tåret ikke alltid å hente mer drikke og helte derfor brus til hverandre fra glassene, før det ble funnet mer til de. Kalkunen sto godt ann og de digget det!

Etter hvert fikk alle hver sin pakke. De ville alle vente med å pakke opp, for å spare på den fine pakken. De var veldig nysgjerrige og etter hvert prøvde de å løfte på papiret for å se inn i pakken. De ble mer å mer nysgjerrige og pakket litt av pakken opp, for å prøve å se inn. Etter enn stund begynte de å pakke opp. Og de holdt godt på det de hadde fått, i frykt for å miste det. De holdt det godt til brystet helt til de gikk. Det var veldig spesielt å se hvor takknemlige, høflige, og alle følelsene, historiene, og stemningen som var den kvelden. Det var enn fantastisk jul.

SOLBRILLER

I dag skulle vi dele ut to esker med solbriller som Klepp Hus hadde sent med meg ned. Når vi kom på jobb, kom barna springene mot oss, hoppet i fanget, og koste på os. De så vi hadde mye å bære på å tok tak i posene for å hjelpe oss. De var hærlige. Så forvetne, og ville så hjerne vite hva som var i posen, og lurte felt på om det var noe til de=)
Vi bestemte oss for at vi skulle avslutte engelsktimen med å gå ut å gi alle hver sitt par med solbriller.

Barna er alltid glade og sprudlene, men når de så hva de skule få, kom det enn ekstra glød i øynene. De smilte rundt. De Klarte nesten ikke vente på tur, de ville alle ha fortast muligt. Khemer læreren sa at de måtte vente på tur, alle skulle få. Det var fantastisk å se hvordan barna koste seg, lo når de fikk solbrillene på seg. De var helt i hundre, digget de.

Vi må bare takke for solbrillene, dere skulle sitt hvor stolte de var over solbrillene. De sprang ut på gata og viste de rundt. Det gikk ikke lenge før barna ute på gaten også kom snikene inn å håpet på å få ett par solbriller og. Når de da fikk ett, sprang de smilende og hoppende ut på gata og viste seg fram.

Det var kjempe vellykket!!!

VIETNAM

Vi har det for vane å stå tidlig opp i Kambodsja for å utnytte dagene godt. 19 desember begynte morgenen tidlig, for vi skulle til Vietnam. Vi tok enn liten båt, med enn motor så duret så ekstrem at du kunne ikke høre hva personen over deg sa. Vi var alle ganske trøtte og spesielt meg, så jeg gikk bak i båten med motoren for å legge meg ned å sove. Der fikk jeg sovet enn time før vi kom til grensa.

Vi hadde litt problemer med å komme oss inn i Vietnam. Vi hadde kjøpt singel visum for Kambodsja til februar, og viste ikke at singel betydde ”KAN IKKE REISE UT AV LANDET”. Vi hadde prøvd å fikse det, før vi reiste til Vietnam, men hun som skulle ordne det sa at vi kunne reise ut og inn igjen enn gang på singel visum. Vi stolte på det, og gikk ut av grensen og inn i Vietnam med stemplet uset på visumet. (det vil vise seg senere å ikke være ett bra stempel)


Vi koste oss veldig i Vietnam. Vi fikk ett lite kultursjokk, når vi hadde blitt vandt med kulturen og språket i Kambodsja og måtte begynne helt på null igjen, å lære alt på nytt, var litt sjokk for oss. Noen forskjeller var større enn andre og mer synlig. Vi satt kun enn bakpå hver moped, vi hadde hjelm, de går med stråhatter, det er renere, mer vestlig, mye lys i gatene til julefeiring, katolsk, osv. Det ble ett lite kultursjokk for oss.




Vi tilbrakte enn av kveldene på Hard rock cafe. For enn sørvis. Vi hadde ikke sitte lenge før enn kom og beklaget seg for at vi måtte vente, uten at vi hadde ventet i det hele tatt. De hang ikke over oss, men med enn gang vi trang noe var de der. Vi fikk maten samtidig, og den var herlig=) Det var enn helt annen verden å komme inn i. Det var ett band fra USA som var og spilte, og laget ett show gjennom kvelden. Veldig kjekt=)


Så skulle vi hjem igjen 21 desember. Dette var litt av enn tur. Vi kom på grensen og trudde at vi skulle komme gjennom uten problem, å slippe å betale. Så gikk vi gjennom enn sjekk, og etter og overtalt vakten fikk vi slippe gjennom, men det var ikke lett, og vi var overlykkelige at vi hadde komt oss over grensa. Helt uforventet så kom det enn ny vakt på buss og skulle sjekke passa, og vi kom lettet gjennom det. Bussen begynte å kjøre vider, og vi trudde vi var ferdig, men vi manglet enn siste sjekk=( den var litt mer problematisk. De ville ha 25 doller for ett nytt visum, siden det andre var stemplet uset på, var det ikke gyldig til den datoen som sto på. Vi prøvde å forklare situasjonen, og de var veldig hjelpsomme, men de kunne ikke gjøre så mye. Siden vi ikke hadde nokk penger til å betale for alle ble jeg kjørt over grensen (ulovlig) for å kunne ta ut penger så vi kunne betale. Når vi kom fram til banken var den selvfølgelig stengt. Så politimann prøvde å få forklart enn ny bank vi kunne reise til. Så vi reist på jakt etter enn ny bank, og i mens sto enn hel stor buss å venta på oss. Etter å spørre oss litt fram fant vi enn bank, jeg fikk tatt ut penger før vi måtte forte oss tilbake. Når vi kom tilbake reiste bussen før vi fikk ordnet visum. Når visumet var ordnet måtte vi spring for å nå bussen før pausen de hadde var over.

Det var enn kjempe tur, og litt av noen utfordringer vi fikk på grensa. Vi har lært av denne tur, for det om det kostet oss dyrt å miste visumet vi hadde til ut februar.